Spørsmålet om endring av Blå Kors’ vedtekter om totalavholds-løftet og vår far Iver Emanuels stillingtaken
– er noe som må nevnes, når han selv og også vår mor Mirjam beskrives; hele sitt liv hadde de begge levet totalavholdende fra berusende drikke.
Det var også en selvsagt ting at alkohol ikke hadde noen plass i deres felles hjem, da det ble etablert etter giftermålet i 1951. Især var vår mor velkjent med et foreldrehjem helt fritt for alkoholholdige drikker, da et ubetinget krav for metodist-pastorer var total-avhold.
Mot dette bakteppet var Blå Kors en naturlig arbeidsmark for dem begge, da han gikk inn i arbeidet som by-sekretær i Bergen. Og hun stod med ham i dette arbeidet – fortrinnsvis det arbeidet som foregikk ut fra Blå Kors sin eiendom Engen 39.
Men for Blå Kors som organisasjon skulle veien etterhvert bli litt broget, da det ut på 2000-tallet ble fremmet forslag om at Blå Kors i sine vedtekter skulle gå bort fra kravet om total-avhold for å kunne bli medlem. Støtte arbeidet finansielt og på annen måte kunne naturligvis enhver gjøre. Landsstyret foreslo nemlig å gjøre det frivillig om man vil skrive under på Blåkors-løftet eller ei, dette som inneholdt bestemmelsen om at ethvert Blå Kors-medlem måtte være forpliktet på total-avhold.
Men denne saken ble etterhvert vanskelig og da vedtektene senere faktisk ble endret, også etter påtrykk fra en profilert mann som Olav Tungesvik (se også link nedenfor), ble resultatet at våre egne foreldre meldte seg ut av Blå Kors.
Her kan du lese litt om denne konflikt-saken :