LANDKJENNING

– ble av Dag Magne Gausdal Johannesen gitt en interessant presentasjon i metodistbladet «Kristelig Tidende» – utgaven 14. mai 1971; her kjenner vi igjen nevnte sogneprest Olav Totland, som en av de viktigste initiativtakerne til bevegelsen Iver gikk inn med liv og sjel for fra de tidlige 70-årene av – og faktisk den som sammen med Knut Vik banet veien for ham i denne tjenesten; les artikkelen her :

I anledning av at vi nylig har passert 1. mai og dagen er blitt behørig feiret over hele landet, har jeg funnet å ville gi en presentasjon i Kristelig Tidende av en kristen bevegelse som har sitt utspring i arbeiderbevegelsen i Norge, nemlig Norges Kristne Arbeideres Forbund (NKAF).

Når det er sagt at NKAF har sitt ut spring i arbeiderbevegelsen, må jeg skynde meg å legge til at forbundet ikke er noen underavdeling eller noe haleheng til noe politisk parti, like så lite som det er en egen menighet. NKAF er en organisasjon for kristne mennesker som tilhører eller sympatiserer med den organiserte arbeiderbevegelse, og derfor har det vært naturlig at NKAF’s lover inneholder en paragraf som sier at flertallet i forbundsstyret, som består av 15 medlemmer, skal være medlemmer av Det Norske Arbeiderparti, og formannen skal alltid være medlem av DNA. Alle må være personlig kristne.

Dersom noen av dette skulle forledes til å tro at NKAF likevel er en underavdeling av DNA, vil jeg bemerke at lovene for den organiserte arbeiderbevegelse ikke gir adgang til å ta opp i denne noe landsomfattende forbund. NKAF har derimot aldri forsøkt å gi inntrykk av at det står politisk nøytralt; det sies klart i retningslinjene at man har sitt virkefelt innenfor arbeiderbevegelsen.

Har vi behov for en slik organisasjon, og hvorfor ble den stiftet ? Norges Kristne Arbeideres Forbund ble stiftet i 1939. 1930-årene var en urolig tid i norsk politikk. Den store arbeidsledigheten og de dårlige sosiale kår som store deler av befolkningen levde under, gjorde at arbeiderbevegelsen engasjerte seg sterkt i å bedre menneskenes levestandard og gi trygge forhold for alle. Jamfør valgparolen fra denne tiden : «Hele folket i arbeid».

Man var så opptatt av dette at kristendom og kirke ble skjøvet i bakgrunnen, og mange av de politiske lederne inntok også en kjølig holdning til kristendommen. Kirken på sin side kunne med fordel ha engasjert seg sterkere i kampen for sosial likhet og rettferdighet i samfunnet. På den andre side ble ofte kristne arbeiderpartifolk uglesett av sine trosfeller på grunn av sine politiske synspunkter og sitt engasjement i fagforeningsarbeid.

Dette gjorde at man følte behov for å danne en egen organisasjon, et brorskap bygd på en kristen sosialistisk grunn. Det nydannede forbund fikk spontan tilslutning av kristne som forsto arbeiderbevegelsen og kjente seg hjemme i den, og dannelsen vakte glede og forventning landet over.

Den kristne enhet har vært betonet fra første stund, og den apostoliske trosbekjennelse har dannet den kristne basis for forbundet. NKAF’s første og største oppgave har vært og er å forkynne evangeliet og å kalle og lede arbeiderne til en personlig tro på Jesus Kristus, samtidig som man har stilt seg solidarisk med sine kamerater i arbeiderbevegelsen for å arbeide for et samfunn som sikrer trygge kår og like rettigheter for alle.

Det var Norges Kristne Arbeideres Forbund som tok initiativ til å holde gudstjeneste 1. mai. Den første 1. mai gudsjenesten ble visstnok holdt allerede i 1939, samme år som forbundet ble stiftet, i Mariakirken i Bergen av NKAF’s nåværende formann, stortingsrepresentant sokneprest Olav Totland (stortingsrep. for Arbeiderpartiet i Bergen).

Den mest utadvendte oppgave til NKAF har vært og er bedriftsandaktene. Her har man nedlagt et meget stort arbeid. Det var NKAF som tok initiativ til slike og som fikk åpnet bedriftsportene for evangeliet. I og med NKAF-medlemmenes politiske syn, følte arbeiderne at det var deres egne som kom, og portene ble åpnet.

I dag holder NKAF ca. 5000 bedriftsandakter årlig.Ved å søke kontakt med kristne arbeidere og vekke dem til samling og innsats for evangeliets utbredelse, har man dannet mange NKAF-avdelinger rundt om i landet, og virksomheten er sterkt desentralisert. Beklageligvis har man ennå ikke fått i stand noe organisert arbeid nord for Namdalen.

Overalt hvor en avdeling er dannet har den forsøkt å få innpass på de stedlige bedrifter med regelmessige andakter. Man har først kontaktet bedriftsklubbene, og når deres samtykke er oppnådd, har man søkt om ledelsens tillatelse til å holde andakter i en spisepause. Prester og legfolk på stedet har vært brukt som talere, og musikalske krefter fra de ulike kristne organisasjoner har medvirket.

Oppslutningen er gjennomgående god. Flere steder kan man si at takket være Norges Kristne Arbeideres Forbund har andaktene gått inn som et fast ledd i bedriftens liv, og at organisasjonen dermed har vist sin eksistensberettigelse og dekker et behov, skulle det ikke være noen tvil om.