Norolf Daastøl og Metodistkirkens salmebok

– utgjør et viktig kapittel i historien ikke minst knyttet til familien Daastøl – og også Høy-familien, der de begge familier knyttet bånd gjennom det ekteskap som sommeren 1951 ble inngått mellom Norolfs 2 år yngre søster Mirjam og Iver Emanuel Høy.

Fra tidlig på 1970 ble Norolf engasjert i det spesielle arbeidet det var å skaffe Metodistkirken i Norge en god og tjenlig salmebok og som kunne erstatte den tidligere utgaven av 1941; Norolfs rolle i dette arbeidet ble fremhevet især i forbindelse med ferdigstillelsen og utgivelsen i 1987.

For den nære familien, slik som representert i denne framstilling av etterkommere etter Norolfs søster Mirjam, er minnet levende knyttet til det årlig å kunne observere på helt nært hold noe av det han utførte på dette feltet – ikke minst å være vitne til de spesielle penner han benyttet til formålet; – her kan du på føllgende sider lese noen presentasjoner som belyser Norolfs arbeid med notene :

Og nedenfor refereres salmebokens «forord» undertegnet av «Salmebokskomiteen» :

Metodistkirken har tidligere benyttet to sang/salmebøker i gudstjeneste og møter : Sions Harpe – med tilhørende melodibok, og Salmeboken – med tilhørende noter i Koralbok for Metodistkirken. I 1970 oppnevnte Metodistkirkens Hovedstyre en Salmebok-komité som fikk i oppdrag å utarbeide en ny bok. Den skulle erstatte Sions Harpe og Salmeboken og inneholde både tekst og fire-stemt notesats. Komiteen har forsøkt å ta vare på det beste fra disse bøkene. Man har også så langt mulig imøtekommet ønsket om å få med flest mulig Wesley-salmer. Norske salmer av nyere dato er tatt med i den grad plassen har tillatt det. Hovedhensikten med denne boken er å oppmuntre til flerstemt menighetssang. Menighetskorene vil også kunne benytte en del av stoffet i sin virksomhet. Ritualene – dvs. «gudstjenestens orden» og «kirkelige handlinger» – er ikke tatt med i denne første utgaven av Metodistkirkens Salmebok, fordi revisjonen av ritualene ikke er ferdig idet boken skal gå i trykken. Salmebokkomiteen avsluttet sit arbeid i august 1987. Komiteen vil uttrykke ønsket om at den boken som nå foreligger må bety en fornyelse av menighetssangen – til oppbyggelse og glede for mennesker, men fremfor alt til Guds ære. «Soli Deo Gloria» – Gud alene æren !