LANDKJENNING

– som var klar til benyttelse helt på tampen av året 1987; Norolfs bidrag til denne nye salmeboken ble belyst i en interessant artikkel, med omtrent samme tittel som ovenfor, og som kunne leses i den norske metodistkirkes fellesblad «Kristelig Tidende» (i dag «Brobyggeren») i utgaven av 17. desember 1987. Gudstjenesten 1. juledag 1987 var utsett til den dag da salmeboken offisielt skulle tas i bruk i alle landets metodist-menigheter; bak artikkelen stod journalist Jan Arild Holbek og fotograf Helge Hummelvoll, begge den gang tilknyttet avisen «Vårt Land».

I 2027 vil det være 40 år siden dette fantastiske arbeidet ble ferdigstilt; og i 2026 minnes familien at det allerede er 12 år siden Norolf gikk bort i Flekkefjord i februar 2014, vel 90 år gammel.

Les her også hva formannen i Salmebokkomiteen pastor Harald Larsen skrev ved den offisielle lanseringen – og i samme bladutgaven.

Teksten og bildene nedenfor bringer minner tilbake til hvordan familien opplevde Norolf og ofte kunne se ham – ivrig opptatt med noteskrivings-arbeid; for øvrig er det et vakkert bilde som her tegnes av Norolf og det bør derfor tas vare på for ettertiden – les selv :

Jeg nekter å få gjengitt sangen min i håndtegnet utgave, protesterte en av de norske komponistene som er representert i den nye Metodistkirkens Salmebok. Men da mannen likevel fikk tilsendt kopi av den håndtegnede noten, fikk pipen en annen lyd : Det kan ikke være mulig at disse notene er håndtegnet ! Aldri har jeg sett maken til nøyaktighet, fastslo den overraskede komponisten, og nevnte aldri mer protesten…En lignende reaksjon kommer fra alle dem som tar den nye salmeboka i øyesyn : Utrolig ! – Jo, det er vel ikke akkurat typisk håndskrevne noter, bemerker den beskjedne kunstneren som har tryllet fram de hundretusener av små notetegn som pryder Metodistkirkens Salmebok.

Lykketreff.

I begynnelsen av sytti-årene var det meget vanskelig å finne noen i Norge som kunne påta seg arbeidet med noteskrivning. Det lyktes ikke Salmebokkomiteen å oppspore noen som kunne gjøre denne jobben maskinelt. Andre kirkesamfunn og organisasjoner som skulle trykke sang- og salmebøker på denne tiden, måtte få maskinsatt notene i Japan eller Danmark. Derfor var det et lykketreff at man fikk kontakt med Norolf N. Daastøl, organisten i Flekkefjord Metodistkirke.

Jeg fikk utfordringen høsten 1977 av Arthur Jøranson. Den første tiden hadde jeg noen ‘‘barnesykdommer», men etterhvert har det vel bedret seg, sier den 64-årige krigspensjonisten.

Norolf Daastøl har håndskrevet noter til alle salmene og sangene, 608 i alt, samt 50 – 60 salmer som ble utelukket under arbeidets gang. At Metodistkirkens nye salmebok er den eneste på det norske salmebok-marked med firstemt notesats, gjør ikke innsatsen mindre imponerende.

Fingerspitz-gefühl.

Ta en titt på salmeboka dersom du er blant de heldige som allerede har fått skaffet deg en, og bli imponert du også ! Maken til millimeter-nøyaktighet skal man lete lenge etter. Her må en perfeksjonist med utpreget fingerspitz-gefühl ha vært på ferde.

Hvor mange tusen arbeidstimer Daastøl har hatt med denne oppgaven for sin kirke, vet verken han selv eller noen annen. Men at det er tale om flere årsverk, er det ingen tvil om.

– Hvor har du lært denne spesielle notetegne-teknikken ?

– Nei, jeg tror ikke det står i noen bok hvordan dette skal gjøres. Men jeg fikk Ng i geografi fordi jeg tegnet for mange noter i skoletimen, svarer Daastøl og smiler.

Oppvokst på orgelkrakken i kirken.

Han er nærmest født i Metodistkirken og oppvokst på orgelkrakken. Organist i kirken har han vært siden 17-års alderen. Prestesønnen Norolf Daastøl ble født i Harstad, utviklet dialekten i Brevik og var med på installering av nytt pipeorgel i Halden Metodistkirke da han var 15-16 år gammel. Da Norolf var 17 år gammel gikk turen til musikk-konservatoriet i Oslo. Men organisteksamen fikk han aldri, krigen kom i veien. I september 1944 var Terboven i egen person på besøk i Hønefoss, der familien Daastøl på den tiden var prestefolk. Under unntakstilstanden i byen ble fire mennesker skutt. Tre av dem døde. Fjerdemann, Norolf Daastøl, som fikk skudd gjennom begge lungene og et kraftig slag med gevær (-kolben) i bakhodet, overlevde !

Krigspensjonist.

De siste 25 år har han av denne grunn vært krigspensjonist. Men musikkinteressen er ikke lagt på hylla. – Vi flyttet til Flekkefjord i 1958. Og siden har dette vært byen i mitt hjerte, forsikrer mannen som gjerne omtales som «hele Flekkefjords hyggepianist”.

Hver eneste uke er Norolf Daastøl i aksjon som musikant – ikke bare som organist i Metodistkirken eller som instruktør i menighetens sangkor. Ofte vikarierer han for organisten i Den norske kirke og ved begravelser i Flekkefjord-distriktet. Jevnlig er han med og spiller ved andakter på sykehus og sykehjem i Sørlandsbyen. I Flekkefjord Pensjonistforening er Daastøl æresmedlem, og dessuten spilIler han fast på ’’Velferden”. For ikke å snakke om de utallige brylluper og andre private tilstelninger der han velvillig har stilt opp som musikant.

Du spiller «vilt” ? Nei, jeg spiller det som står på noter etter hukommelsen. Jeg øver alltid inn musikkstykker etter noter, svarer pensjonisten, som innimellom også får tid til å komponere musikk selv.

Et korpreludium over norske folketoner er blant annet signert Norolf N. Daastøl. De siste årene har han imidlertid vært nødt til å legge disse syslene mer til side. Å skaffe metodist-Norge en salmebok har tatt det meste av tiden. Men flekkefjerdingen er ikke den som beklager seg.

Vet hvor mye salmeboka betyr.

– Jeg hvor mye det betyr for menighetene å få en ny salmebok. Den er etterlengtet, ikke minst blant mine kolleger på orgelkrakken, bemerker han.

Hva betyr det for menighetene at vår nye salmebok har firstemt notesats ? Ikke minst for menighetskorene tror jeg dette vil være nyttig. De som kan noter vil nå kunne delta i flerstemt menighetssang. Dessuten kan vi organister bruke den nye salmeboka som notebok.

Daastøl har allerede lovet å gjøre en ny innsats for sin kirke. I løpet av noen måneder skal det utgis en større notebok med tanke på organistene rundt om i metodistmenighetene.

Sier du ja til flere oppdrag av denne type ?

– Ja, det ville ikke vært meg imot. Etterhvert har jeg jo lært teknikken, så jeg kan godt tenke meg flere notetegne-oppdrag, erklærer Norolf Daastøl.

Det hører med til historien om denne mannen at han på eget initiativ har utarbeidet tre omfattende registre til vår nye salmebok. Han har for egeninteressens skyld utarbeidet detaljerte forfatter- og komponistregistre, samt et kombinert register over samtlige salmer og sanger i Metodistkirkens Salmebok. De to første registrene inngår i den nye, flotte boka som 1. juledag tas i bruk i norske metodistkirker.