LANDKJENNING

– mye spalteplass ble i metodistenes fellesblad «Kristelig Tidende» for 17. desember 1987 viet denne saken, siden den forestående gudstjeneste 1. juledag det året var utsett til dagen da den nye salmeboken offisielt skulle taes i bruk rundt om i metodistmenighetene. Hele 17 år var gått siden arbeidet med å gi de norske metodister en ny salmebok var igangsatt, etter at kirkens hovedstyre i 1970 gav klarsignalet.

Formannen i Salmebokkomiteen pastor Harald Larsen skrev en liten artikkel i dette bladet om den nye salmebokens tilblivelse og som gjengis nedenfor; i den sammenhengen var det ikke mulig å komme unna Norolfs store innsats som den som skrev notene til alle salmebokens salmer og sanger – til sammen var det 608 i tallet som kom med, samt at ytterligere 50-60 ble utelatt i det utvelgelses-arbeid Salmebokkomiteen måtte foreta; les her også det interessante intervjuet som journalisten Jan Arild Holbek foretok med Norolf forut for lanseringen – her berøres selve arbeidet han hadde nedlagt ved noteskrivingen, men også interessant stoff om Norolfs eget liv og tjeneste.

Her er Harald Larsens artikkel :

I slutten av seksti-åra ble det klart at opplaget av Salmeboken og Sions Harpe nærmet seg slutten. Kirken sto da overfor valget : Enten å trykke nye opplag av disse bokene, eventuelt revidere dem eller utarbeide en ny salme/sangbok. Hovedstyret valgte sistnevnte alternativ.

Før man satte igang med dette arbeidet, ble det tatt kontakt med Lunde Forlag, som utgir Sangboken, for om mulig å inngå et samarbeid med de lutherske organisasjonene som bruker denne. Lunde Forlag var interessert i et samarbeid, og Metodistkirken kunne om ønskelig få et tillegg bakerst i Sangboken med spesielle metodistsalmer. Hovedstyret valgte likevel ikke å inngå et slikt samarbeid, men besluttet i stedet å lage en helt ny bok. Denne boken skulle erstatte både den tidligere Salmeboken og Sions Harpe. Dessuten var det et ønske fra Hovedstyret at man skulle få med flest mulig salmer av Charles Wesley. Norske salmer av nyere dato var også ønskelig å få med i boka.

Hovedstyret oppnevnte så i 1970 en komite som fikk i oppdrag å utarbeide en ny salmebok.

Komiteens første leder var pastor Arthur Jøranson. Han gjorde sammen med komiteen det første, grunnleggende arbeidet som krevde mye tid og stor innsats. Jøranson måtte senere trekke seg fra komiteen av helsemessige årsaker. Ny formann ble pastor Harald Larsen. I løpet av de årene komiteen har vært i arbeid, døde to av medlemmene : John Paul Walaas, som hadde ansvaret for den musikalske delen, og Kurt Leidland, som arbeidet med copyright-spørsmål. At disse to medarbeiderne ble borte, forsinket fremdriften av arbeidet med salmeboka i betydelig grad. Øvrige komitemedlemmer har vært Arne Oliver Hansen og Kristian Rørvik.

I begynnelsen av sytti-åra var det meget vanskelig å finne noen i Norge som kunne påta seg arbeidet med noteskrivingen. Det lyktes ikke komiteen a komme i kontakt med noen som kunne gjøre dette arbeidet maskinelt. Det var derfor et lykketreff at komiteen fikk kontakt med Norolf Daastøl i Flekkefjord. Daværende komiteformann Arthur Jøranson fikk ja på spørsmål om Daastøl kunne tenke seg å skrive notene. Daastøl har håndskrevet noter til alle salmene, 608 i alt, samt 50 – 60 salmer som ble utelatt under arbeidets gang.

Metodistkirkens Salmebok har firstemt notesats til alle salmene. En av hensiktene med dette er å fremelske flerstemt menighetsssang. En annen fordel er at salmeboka også kan brukes som notebok. Det vil imidlertid bli laget en notebok av større format spesielt med tanke på organister. Komiteen har forøvrig brukt Metodistkirkens Salmebok i Vest-Tyskland som forbilde. I tillegg til alfabetisk register, inneholder salmeboka register over tekstforfattere og oversettere, komponister og melo- dikilder, copyright-register og emneregister.

Metodistkirkens Salmebok er på vel 1180 sider. Den er trykket i et første opplag på 5000 eksemplarer hos Reklametrykk A/S i Bergen, og innbundet hos A/S Boken i Vestlandets hovedstad. Teksten i notesystemene er skrevet av Lillian Iversen, Moss. Boken kan bestilles fra Norsk Forlagsselskap A/S, Oslo.

Metodistkirkens Salmebok vil offisielt bli tatt i bruk i menighetene landet over 1. juledag (1987).

Harald Larsen.

I en liten tilleggsartikkel med overskriften «Endelig jul med ryddet stuebord» uttrykker Harald Larsen hvilket omfattende arbeid det har vært for ham som leder av Salmebokkomiteen, og trekker frem Norolfs utrolige innsats ved noteskrivingen. Også pastor Arthur Jøranson nevnes her; han var den første komité-lederen fra 1971, men måtte av helsemessige årsaker gi slipp på vervet. Jøranson var også den som første gang kontaktet Norolf om han kunne tenke seg skrive-oppdraget. Han ble godt kjent med Norolf, ikke minst i musikalsk sammenheng, i de 3 årene han var menighetsforstander i Flekkefjord fra 1959 til 1962, dit Norolf slo seg ned fra 1958, sammen med mor og far Daastøl. Andreas gikk bort allerede i november 1962. Da Norolf høsten 1977 ble forespurt om han kunne tenke seg oppdraget med noteskrivingen, levde fremdeles Ingeborg, og vi må regne med at de to snakket nøye sammen om saken; Beklageligvis gikk Ingeborg bort i juli året etter (1978) og Norolf ble etter dette alene i hjemmet og med det arbeidet som krevde så mye av ham.

Ledelsen av Salmebokkomiteen ble senere overlatt til pastor Harald Larsen, som ved lanseringen i desember 1987 skrev :

«Jeg ser fram til å kunne feire jul rundt spisebordet. Endelig kan jeg rydde bordet. Stua har mer eller mindre sett ut som et salmebokverksted i flere år, forteller en smilende, fornøyd komiteformann, tilsynsmann Harald Larsen, etter at salmeboka nå foreligger trykket og innbundet. – Jeg har jo drevet litt som matonløper. Men dette er faktisk det lengste maratonløpet jeg har løpt. Derfor er det en stor lettelse at arbeidet nå er ferdig, og vi gleder oss til å ta den nye salmeboka i bruk, understreker Larsen. Han berømmer de øvrige komitemedlemmene, den tidligere formannen Arthur Jøranson og notetegneren Norolf Daastøl og alle andre, som på forskjellige måter har bidratt til at Metodistkirkens Salmebok nå foreligger etter 17 års arbeid«.

Som en kommentar til det Larsen skriver om hjemmet deres som et «verksted», kan vi forestille oss at det samme var tilfellet hjemme hos Norolf i Uenesveien 86 i Flekkefjord.