LANDKJENNING

– som var dagen før hun skulle fylle 76 år den 29. februar, skuddårsdagen i skuddåret 1964. Det rakk hun ikke og ble kalt hjem dagen før. Petra ble dermed 75 år gammel. Minneordet stod å lese i «RA» for lørdag 7. mars 1964, to dager etter hennes begravelse torsdag den 5. mars. Og naturligvis ble hun minnet også Metodistkirken i Norges fellesorgan «Kristelig Tidende» i nummeret utgitt 13. mars.

Petra, med mellomnavnet Ovidia, Skjønhaug (les om henne ved markeringen av 70-årsdagen i 1958 på denne siden),var Mirjams og Ivers støtte i menigheten på Rjukan, dit de kom fra Sigerfjord på ettersommeren i 1954, som en liten prestefamilie på 3. Petra hadde tjeneste som en menighetssøster og vaktmester i den spesielle kirkebygget og var dermed en slags praktisk tilrettelegger for arbeidet. Hun var en spesiell hjelp for prestefamilien i årene fra 1954 til 1957, ikke minst ved at hun ofte var barnevakt for barneflokken, som ved slutten av Rjukan-tiden talte 3.

Petra var enke etter fabrikkarbeider Alf Theodor Skjønhaug (f. 1895), som hun hadde inngått ekteskap med 8. mai 1918 og sammen bodde de på Notodden i flere år. Senere gikk Alf Th. bort og Petra kom til Rjukan, sannsynligvis i annet halvår 1937, siden det ved en lykkeønskning i «Kristelig Tidende» knyttet til hennes 50 års-dag i i februar 1938 fra Notodden-pastor Olaf Salvesen Aarby ble notert at Petra på dette tidspunkt var hos sin mor på Rjukan og hadde funnet sin plass blant metodistvennene der

Hennes mor, enken Anna Olsen, hadde tilflyttet Rjukan i 1927 for å hjelpe sønnen Anders Olsen i husholdningen. Det kan dermed virke som Anders var ugift – han hadde for øvrig samme fornavn som faren – Anders; det virker som broren må ha blitt boende på Rjukan – han var også til stede i søsterens begravelse og overbragte familiens hilsen til de tilstedeværende, slik vi leser i minneordet nedenfor, sannsynligvis ført i pennen av presten i menigheten, Trygve Hansen. Selv om Mirjam og Iver i 1964 var prestepar i nabomenigheten på Kongsberg, noen mil unna, virker det ikke som noen av dem hadde hatt anledning til en Rjukan-reise for å delta i begravelsen; her er notisen fra «Rjukan Arbeiderblad» for lørdag 7. mars :

Begravelse.

Petra Skjønhaug ble begravet på Rjukan kirkegård torsdag under stor deltagelse av familie, venner og bekjente.

Ved båren var det vakkert pyntet med blomster, kranser og levende lys. Til innledning spilte W. Varnes fiolinmusikk, «Adagio», fra fiolinkonserten i e- moll av Ole Bull, og menigheten sang salmen «Ingen or så trygg i fare».

Pastor i Metodistkirken Tr. Hansen forrettet ved båren og dvelte i sin tale ved Matteus ev. 25.34 : «Da skal kongen si til dem ved sin høgre side : Kom hit, I min Faders velsignede ! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt !»

Etter talen sang en salmen «Klippe, du som brast for meg». Det ble nedlagt krans fra Metodistkirken ved pastoren, fra venner ved A. Varnes og fra søsken og svigerinner ved Anders Olsen. En så også signerte kranser fra familien i Kragerø, fra fam. Vold, Valborg, Dahl, Aslaug og Hans Juul, og fra familien Skjønhaug på Notodden.

Ved jordfestelsen og ved graven sang en av sangen «Skal vi møtes hist ved floden», og båren ble ført til graven mens fiolinisten spilte «En sangers bønn» av Reissiger.

Pastor Hansen bar fram familiens takk for all utvist oppmerksomhet og deltagelse ved Petra Skjønhaugs død og gravferd.

– Og i «Kristelig Tidende» for 13. mars 1964 :

Fru Petra Schjønhaug, Rjukan, fikk legge staven ned dagen før sin 76-årsdag 29. februar.

Fru Schjønhaug bar fred og glede med seg. Hennes vandring hos oss var stille men lys. Hun ønsket ikke noe oppstyr omkring seg, men elsket selv å tjene andre. Hun var et menneske som søkte å leve Kristus og vise ham i det daglige livet. Menigheten er takknemlig over å hatt en så fin menighetsrepresentant og kristensjel som fru Schjønhaug.

Mange fulgte henne på hennes ferd til graven den 5. mars. Stor var også deltakelsen under minnehøytiden i kirken.

Fred hviler over fru Schjønhaugs minne. T. H. (Trygve Hansen)